1. Finne mønsterpraksis
Dele gode ideer med andre. Det var utgangspunktet for Mats Ginman, Process Development Manager, som overtok oppdraget i 2020. Målet med prosjektet er å redusere Parocs plastavfall med 30 prosent innen 2030 og redusere bruken av engangspaller med 50 prosent.
Hvor tykk var plastfilmen som ble brukt ved forskjellige fabrikker i Europa? Hvor mye ble emballasjen komprimert før den ble pakket i plast? Hvordan ble emballasjen tildekket før transport?
«Målet med prosjektet er å eliminere all unødvendig plast. Derfor var det naturlig å undersøke rutinene ved hver fabrikk, samle sammen de beste ideene, og dele dem med alle», sier Ginman.
Og ideer var det nok av. Ett eksempel er en emballasjemaskin som brukes ved flere fabrikker. Den ble brukt både til pakking med komprimering og til vanlig pakking uten komprimering. Pakking med komprimering krever en sterkere og tykkere plast sammenlignet med den som brukes til vanlig pakking uten komprimering.
Ginmans gruppe la merke til at ved enkelte av Parocs fabrikker ble plasten byttet avhengig av type pakking. En lite idé i seg selv, men den kan utgjøre en stor forskjell for miljøet. Rutinen ble umiddelbart innført ved de andre fabrikkene også.
«Noe så enkelt som å bytte plastfilm etter emballasjetypen fører faktisk til at hver fabrikk sparer 40 tonn plast i året.»
2. Utvikling og samarbeid med plastprodusenter
Etter å ha gått gjennom mønsterpraksis ved hver Paroc-fabrikk, var det på tide å se på det store bildet. En annen viktig måte å redusere plastmengden på, er å samarbeide med plastprodusentene.
«Målet er å produsere en så solid plastfilm som mulig med minimal bruk av råmaterialer. En film som tåler vær og vind, oppbevaring og komprimering, og som også kan resirkuleres», sier Ginman.
Det står fortsatt pakker utenfor Paroc-fabrikken. Testpakkene, for eksempel i Hässleholm i Sverige, står der for at forskjellige typer plast og emballasje skal kunne eksponeres for regn, snø, kulde og varme.
«Kvaliteten på emballasjen er viktig for oss. Og det er bare grundig testing som kan avdekke om et emballasjemateriale tåler de ulike værforholdene», sier Ginman.
En MDO-film har allerede blitt brukt ved fabrikkene i Finland og Russland. Den innovative teknologien fører til at materialet blir tynnere, stivere og sterkere enn vanlig LDPE-plast. Siden MDO-filmen kan strekkes opptil 600 %, trengs det mindre råmateriale i produksjonen.
Nå skal MDO-filmen også tas i bruk ved de andre Owens Corning Paroc-fabrikkene som bruker komprimeringspakking. Ifølge Ginman vil det føre til en reduksjon i plastmengden med 250 tonn i året.
Det trengs plast som tåler både komprimering og strekking. Ikke bare spares det plast ved å komprimere isolasjonsplatene, men man reduserer også utslippet fra transporten, siden pakkene tar mindre plass.
3. Samarbeid med kunder
Det tredje trinnet for å redusere plastmengden står for tur. Ginman mener at ved å samarbeide tett med kundene vil det dukke opp flere ideer som kan bidra til å redusere unødvendig bruk av plast.
Fordelene for kundene er åpenbare. Plastinnpakning sørger for at kvaliteten på PAROC®-produktene ikke forringes under oppbevaring og transport, men det fører samtidig til kostnader og krever ressurser til resirkulering og håndtering på byggeplassen.
Det finnes allerede noen eksempler på samarbeid i Polen og Baltikum. Det var der en idé som oppstod på en byggeplass, ble utviklet til en emballasjeteknikk som reduserer plastmengden med 50 prosent.
Én mulig retning å utforske er å levere isolasjonsplatene uemballerte til kunden – direkte fra innendørs lager til innendørs lager.
«Denne ideen kan fungere med industrielle produsenter som har store innendørs lagre. Det er ikke nødvendigvis egnet for byggeplasser. Jeg oppfordrer kundene våre til å ta kontakt, slik at vi sammen kan finne måter å redusere plastmengden og ta vare på miljøet på.»
