SIRKULÆR ØKONOMI 2021-06-22
Som en del av Owens Corning har Paroc forpliktet seg til å nå et mål om null avfall til deponi innen 2030. Det kreves konkrete tiltak for å nå dette målet. Her er fem av dem.
Sirkulær økonomi ser svært enkelt ut på papiret: En grønn pil danner en sirkel og starter dermed en uendelig bevegelse. Men hva skal egentlig til for å få denne pilen i bevegelse?
Vi bestemte oss for å sette sammen fem konkrete eksempler på tiltak som bidrar til en sirkulær økonomi. Disse har vært og er fortsatt i bruk i Parocs fabrikker i dag. Handlinger sier mer enn ord!
La oss begynne på 80-tallet. Det har allerede gått 40 år siden Paroc begynte å bruke en teknologi som gjør det mulig å kverne kapp til blåseull. Den legges så i sekker og selges til kunder.
Det er ikke bare kappet fra Parocs egen produksjon som kan utnyttes. Man kan også bruke materialer som har ligget på lager, for eksempel produkter med små skader eller av lavere kvalitet.
I 2019 ble 26 000 tonn overskuddsmateriale og produkter av lavere kvalitet resirkulert og brukt til å produsere blåseull i Parocs fabrikker.
Man kan også utnytte og resirkulere steinullplater og produksjonsoverskudd på en annen måte: Materialet kan kvernes til fiberstrimler og gjenbrukes direkte som råmaterialer i ny steinull.
Resirkuleringen krever ikke smelting eller kompliserte prosesser, noe som gjør det til en spesielt energieffektiv måte å resirkulere isolasjonsmaterialer på. Paroc resirkulerer årlig 35 000 tonn overskuddsisolasjon, som de bruker til å produsere steinullfiber.
Det er fabrikken i Hässleholm i Sverige som er best til å utnytte resirkulert steinullfiber i dag. Den nyeste versjonen av resirkuleringsteknologi ble introdusert der i 2019. Allerede nå, i 2021, kan fabrikken resirkulere alt produktavfallet som produseres.
I Sverige har REWOOL Take Back-systemet allerede vært i drift i over 20 år. Da systemet ble lansert i 1996, var ideen banebrytende: Kunden pakker overskuddsavfallet i sekker og sørger for å få levert sekkene til Parocs fabrikk. Fabrikken bruker så overskuddsmaterialet om igjen for å produsere enten blåseull eller resirkulert steinullfiber.
Det er faktisk også en tredje måte svenske fabrikker kan utnytte resirkulert overskuddsmateriale på gjennom REWOOL-systemet. Dette gjør de ved å produsere briketter.
I 2020 ble Paroc REWOOL også lansert i Finland resirkuleres kundenes overskuddsmateriale i samarbeid med to selskaper. Et av dem, Eko-Expert, bruker resirkulert materiale til å lage blåseull.
Steinullproduksjon resulterer ikke bare i overskuddsmateriale, men også annet prosessavfall. Dette er avfall som ikke kan brukes som råmaterialer til å lage blåseull eller resirkulert fiber. Heldigvis kan det meste resirkuleres gjennom brikettering.
Men hva er briketter? Det er avfall fra ulike faser i produksjonsprosessen så vel som avfall fra installerte miljørengjøringsprosesser. Disse presses sammen med betong- og steinaggregat.
En ferdig brikett ligner litt på en brusboks. Halvparten av materialet er avfall som genereres av fabrikken. Den andre halvparten inkluderer resirkulerte materialer fra en ekstern kilde.
Det beste er imidlertid at briketter kan brukes som råmateriale når man lager nye PAROC steinullprodukter. I 2019 gjorde brikettering at man kunne resirkulere 69 000 tonn avfall ved Parocs fabrikker.
Som en del av Owens Corning har Paroc forpliktet seg til at ingen av fabrikkene skal produsere avfall som havner på avfallsdeponi, innen 2030. Hässleholm nærmer seg allerede nullmålet: Av alt avfallet som fabrikken produserer, er det bare 6 prosent som går til deponi.
Dette overgås bare av en fabrikk som ligger i Vilnius i Litauen. Den nådde målet om null avfall til deponi i 2020.
