Elektrisk smelting gir store miljøfordeler

80 % mindre CO2-utslipp med elektrisk smelting

ELEKTRISK SMELTING 2021-05-26

 

Elektrisk smelting er et hett tema innen ansvarlig produksjon av steinull. Takket være elektrisk smelting kan man lage produkter som Natura Lana, Parocs nye karbonnøytrale isolasjonsprodukt. Denne smelteteknologien kom til Owens Corning Parocs fabrikk i Finland for 35 år siden. Det skulle gå tiår før andre selskaper tok den i bruk. Dette fortrinnet har gitt Paroc et hav av kunnskap.

Det er noe vi er svært stolte av: Paroc var den første steinullprodusenten i verden som tok i bruk elektrisk smelting i industriell skala. Dette skjedde allerede i 1986 ved Parainen-fabrikken i Finland. Paroc bygde også store elektriske smelteovner i Polen i 2008. Da hadde lignende ovner begynt å dukke opp også hos andre selskaper.

Bruk av elektriske smelteovner i produksjonen av steinull er i dag et hett tema på grunn av de miljøvennlige egenskapene.

«Det er ca. 20 % mer energieffektivt å bruke en elektrisk smelteovn enn en koksfyrt kupolovn. Med elektrisk smelteteknologi kan vi bruke grønn elektrisitet, som gir 80 % mindre CO2-utslipp enn kupolovner», sier Niklas Bergman, leder for FoU-programmet hos Owens Corning Paroc.

Elektrisk smelting har også gjort det mulig å produsere den karbonnøytrale steinullisolasjonen PAROC Natura Lana. Les her for å finne ut mer >

«Vi har også lagt merke til at den beste produktkvaliteten kommer fra den elektriske smelteproduksjonslinjen», sier Bergman.
Teknologien virker fornuftig på alle måter. Men Parocs banebrytende arbeid med å utvikle elektrisk smelting har vært alt annet enn enkelt.

Å være pioner gir deg mye kunnskap

Slik fungerer en elektrisk smelteovnParoc kjøpte faktisk opprinnelig den eneste industrielle elektriske ovnen i verden for produktkvaliteten den gir. 

Parocs fabrikk i Lappeenranta i Finland hadde hatt en liten smelteovn som ble drevet av strøm allerede på 50-tallet. Den produserte en fiber av høyere kvalitet enn kupolovnene klarte. Et av de viktigste temaene på 80-tallet var svovelutslippene som kom fra forbrenning av koks. På den tiden ble ikke CO2-utslippene tatt i betraktning. Koksprisene var også på vei opp.

Det var grunnen til at Paroc var på jakt etter nye løsninger. Derfor ble det gjort en større investering i utviklingen av steinull, og smeltingen var en del av dette. Utviklingsingeniør Carl-Gustav Nygårdas ble utnevnt til leder for det elektriske smelteprosjektet.

Først reiste teamet verden rundt på jakt etter en produsent som kunne bygge en smelteovn som egnet seg til å produsere steinull: Den måtte være ca. 8 meter høy og ha en ovnskropp med en kapasitet på 50 tonn så vel som tre store grafittelektroder til å lede de elektriske strømmene som krevdes for å smelte steinen til en smeltet masse på 1500 °C.

De fant en produksjonspartner i Asia. Paroc-teamet informerte den nye samarbeidspartneren om erfaringene de hadde gjort seg under driften av den lille smelteovnen i Lappeenranta. 

Men med en ovn i industriell størrelse fulgte også noen utfordringer i industriell størrelse. For eksempel korroderte karbonbelegget i den elektriske smelteovnen på nyttårsaften i 1987. Dette krevde raske tiltak da de plutselig hadde 50 tonn smeltet stein å drenere.

I den situasjonen hadde de ingen i hele verden å henvende seg til. Ingen de kunne ringe til for å få råd. Vi måtte bare sette oss ned i fabrikken, tenke og komme opp med en løsning sammen.

Carl-Gustav Nygårdas innrømmer glatt at de første årene av prosjektet var krevende.

«Jeg sov dårlig og var ofte i dårlig humør», minnes Nygårdas, men kan le av alle tilbakeslagene i dag. I dag omtaler han dem som eventyr.

Likevel ble målene nådd: Det smeltede materialet holdt kvaliteten de forventet, og senere fikk man også opp øynene for de store miljøfordelene. Den viktigste prestasjonen var imidlertid den store kompetansen og erfaringen de hadde tilegnet seg i dette banebrytende arbeidet.

«Det tar flere tiår å lære seg alt det intrikate ved elektrisk smelting. I 2010, da jeg gikk av med pensjon, hadde vi fortsatt ting å finne ut av, og vi hadde kommet langt bare i løpet av det siste tiåret.»

Men hvem var det egentlig som først kom på ideen med den elektriske smelteovnen?

Carl-Gustav Nygårdas ser tilbake og husker at det var Niklas Bergmans far, Gunnar Bergman, som var utviklingssjef den gangen. Det var han som ofte snakket om den.

Ekspertise videreført fra en generasjon til en annen

Parocs fabrikk i Parainen i Finland har tradisjonelt vært et sted som har fostret lange karrierer og folk som brenner for arbeidet sitt. Gunnar Bergman ble ansatt for å jobbe i utviklingsavdelingen da Niklas var 2 år gammel. Niklas fikk besøke fabrikken som barn, og de snakket senere så mye om jobb at han kunne ha produsert steinull allerede i en alder av 15. Nå har 50 år gamle Niklas bygget hele sin karriere i Parocs FoU-avdeling.

«Kompetansen til fabrikkarbeiderne er utrolig viktig. Det tar mange års erfaring å lære seg hvordan man betjener en elektrisk smelteovn på en effektiv måte», sier Niklas Bergman.

Veiingen og doseringen av råmaterialet – naturstein og resirkulerbart avfall egnet for gjenbruk – er en omhyggelig prosess. Den kjemiske sammensetningen til steinullfiberen krever at man overholder strenge kriterier.

Niklas Bergman påpeker at det alltid er noen som overvåker produksjonen døgnet rundt. Det er mer krevende og dyrere enn å bruke en tradisjonell kupolovn, som er grunnen til at bruken har økt over hele verden bare de siste årene.

Men det er altså slik nye innovasjoner oppstår. PAROC® Natura Lana er et utmerket eksempel på hva banebrytende arbeid kan føre til.