PAROC® Cortex™ – En vindtett og brannsikker løsning for ventilerte fasader

Det blir stadig større fokus på vindtette produkter og løsninger både i nyproduksjon og i forbindelse med renovering av fleretasjesbygninger. Derfor har vi i Paroc utviklet en premiumløsning for ventilerte fasader. PAROC Cortex er en steinullsbasert løsning bestående av en steinullsplate kledd med et ikke-brennbart vindtett lag. Den er beregnet for fleretasjesbygninger med ventilerte fasader.

Hvorfor PAROC Cortex?

PAROC Cortex solution for high-rise buildingsVindisolasjon
Ytterlaget gir en effektiv vindbeskyttelse som hindrer luftbevegelser som forringer isoleringens termiske egenskaper. Samtidig motstår den vær og vind, mugg og råte.

Brannsikker
Produktet er klassifisert i Euroklasse A2–s1,d0.

Diffusjonsåpent
Membranen er svært diffusjonsåpen, noe som innebærer at fukt ikke kondenserer på innsiden av isoleringen, men fordunster raskt. Dermed sikres en rask fordampning i konstruksjonen.

Solid produkt 
Forutsetningen for å bygge solid, er å velge solide produkter. PAROC Cortex-produktene er akkurat som all PAROC steinull formstabile og krymper ikke uansett endringer i temperatur og fuktighet. 

Lett å arbeide med  
Platene er lett å arbeide med og enkle å skjære. Jevne kanter gjør at man unngår sprekker og åpninger. Dette reduserer faren for varmetap gjennom konstruksjonen.

Kostnadseffektivt
Alt-i-ett-løsning med integrert ytterlag med unike egenskaper. Monteringen går derfor raskt og rasjonelt. Man får reduserte byggetider og totalkostnader sammenlignet med tradisjonelle løsninger som krever flere arbeidsmomenter.

Krefter som påvirker veggen

Moisture

 

Naturlig konveksjon er en form for varmeoverføring der luftens bevegelse ikke drives av noen ytre kilde, f.eks. vind, men av forskjeller i luftens tetthet som igjen skyldes temperaturforskjeller. Ved naturlig konveksjon tar luften rundt en varmekilde i mot varme. Dermed får luften mindre tetthet slik at den stiger. Den omgivende kaldere luften synker og erstatter den oppvarmede luften. Denne kaldere luften varmes så opp, og prosessen fortsetter slik at det dannes en luftstrøm der energi føres fra bunnen til toppen av kretsløpet. Drivkraften for naturlig konveksjon er at varm luft stiger opp som et resultat av forskjeller i luftens tetthet.

Tvungen konveksjon skyldes vind som skaper en trykkforskjell i bygningens klimaskjerm. Tvungen konveksjon kan omfatte to varmeoverføringsprosesser. Luftinfiltrasjon gjennom bygningens klimaskjerm som skyldes trykkforskjellen over bygningsmaterialet samt hvor lufttett det er. Luftinfiltrasjon inn i bygningsmaterialet fra utsiden er en funksjon av trykkforskjellen i ventilasjonsåpningen og luftgjennomslippeligheten i vindsperren og varmeisoleringen.

Nærvær av luft i et materiale eller i en bygningsdetalj innebærer ikke noen store problemer. Effektene blir mer negative hvis luften inneholder fukt som tar seg inn i og gjennom konstruksjonen. Luften tar med seg vanndamp inn i veggen der den kondenseres og forårsaker mer fukt (fuktkonveksjon). Luft med vilkårlig temperatur inneholder en varmemengde som avhenger av luftens spesifikke varmekapasitet og forskjellen mellom lufttemperaturen og den absolutte temperaturen. Luftens forflytning medfører en varmestrøm gjennom konstruksjonen (varmekonveksjon). Mekanismene for fukttransport gjennom konstruksjonen omfatter fuktdiffusjon og fuktkonveksjon. Fuktdiffusion innebærer transport av vanndamp på grunn av utjevning av dampinnhold eller damptrykk. Denne typen fukttransport er en relativt treg prosess. Fuktkonveksjon innebærer transport av vanndamp som et resultat av luftbevegelser på grunn av forskjeller i lufttrykk. Denne typen fukttransport er en relativt rask prosess. Fuktkonveksjon oppstår ved at vanndampen i luften følger med når luften beveger seg gjennom konstruksjonen. Hvis luften beveger seg fra et varmere rom til et kaldere, kan vanndampen i luften kondenseres på kalde flater. Hvis luften beveger seg fra et kaldt til et varmt rom, oppstår det ingen kondensering.

Slik unngår du problemer

Pfizer HelsinkiVeggen må være tett

I praksis oppnås tilstrekkelig lufttetthet i massive konstruksjoner slik som betongvegger, men i lette vegger som bygges med stendere i tre eller stål, skal det alltid plasseres et tettesjikt på den varme siden. Vi anbefaler også at tettesjiktet plasseres inntrukket innenfor et installasjonslag. For å bygge energiklok, noe som bl.a. innebærer å redusere utettheter og ukontrollert luftlekkasje, bør alle skjøter teipes og gjennomføringer som bryter tettesjiktet tettes nøye.

Pfizer HelsinkiBruk en vindbeskyttelse

En vindbeskyttelse kompletterer tettesjiktet og reduserer effekten av konveksjon, luftbevegelser i isoleringen. Disse luftbevegelsene kan forringe isoleringens funksjon. Vindbeskyttelsen skal samtidig være tilstrekkelig diffusjonsåpen slik at vanndamp som kommer innenfra, kan slippe ut. Samtidig skal vindsbeskyttelsen motstå vær og vind, mugg og råte.

Pfizer HelsinkiBeskytte mot fukt  

Det er viktig at varmeisoleringen er beskyttet mot ytre fukt som regn på samme måte som fukt som kommer fra innsiden av bygningen. Varm luft kan bære mye fukt. Hvis luften og fukten transporteres fra den varme siden mot den kalde, kan det oppstå kondens. Veggen må derfor utformes slik at det lett kan fjernes et overskudd av fukt fra veggen.

Quartet HElsinkiLuftspalten er viktig  

Ventilerte fasader har en luftspalte bak fasadesjiktet. Meningen med denne spalten er å lede bort fukt. Luftstrømmen som normalt er rettet oppover, ledes inn gjennom åpninger i underkant av veggen. Luften som varmes opp på veien opp, tar til seg fukt, og ledes deretter ut gjennom åpninger i fasadens øvre kant.