Klimaskjermen: varme, lufttetthet og fukt

a. Varmegjennomgangskoeffisient (varme)

Varmegjennomgangskoeffisienten, eller U-verdien, er overføringshastigheten av varme (i watt) gjennom en kvadratmeter av konstruksjonen delt på temperaturforskjellen gjennom hele konstruksjonen.

Når to systemer har samme temperatur, har de lik varme slik at varmetap ikke finner sted. Når det er temperaturforskjell, vil varmen helst forflyttes fra systemet med høy temperatur til systemet med lav temperatur inntil forskjellen er utjevnet. Denne varmeoverføringen i et hus skjer via konduktivitet, konveksjon eller stråling. Varmeisolasjonen blir derfor utformet for å regulere de ulike delene av varmeoverføringen.

Konduktivitet: I et massivt materiale når molekylene stimuleres av en varmekilde på den ene siden av materialet. Disse molekylene overfører energi (varme) til den kalde siden av materialet. Konduktivitet skjer først og fremst gjennom grunnen og stenderne i konstruksjonen.
Konveksjon: Oppvarmet luft blir mindre tett og stiger, og kaldere luft trekkes inn for å fylle tomrommet etter den varme luften som forflyttes. Naturlig konveksjon kan for eksempel finne sted i et lag av minerallullisolasjon med meget lav densitet på ekstremt kalde vinterdager.
Varmestråling: En gjenstand overfører varme til en annen gjenstand gjennom varmebølger. Solen produserer for eksempel strålingsenergi som varmer opp jorden. Stråling inn i bygninger skjer først og fremst gjennom vinduer og dører.

Varmetap skjer først og fremst via konduktivitet gjennom byggekomponenter og gjennom luftlekkasjer.


Mineralullproduktenes varmekonduktivitet er summen av fire faktorer:

 Varmekonduktiviteten
  • Varmekonduktiviteten til den stillestående luften i hulrommene mellom steinullfibrene.
  • Varmekonduktivitet gjennom fibrene.
  • Naturlig og/eller tvungen konveksjon på grunn av luftbevegelser i mineralullen.
  • Varmestråling.
     
 


Varmekonduktiviteten
  • I mineralull med lav densitet er det god plass til stråling og luftbevegelser.
  • En høyere isolasjonsdensitet reduserer konveksjonen gjennom isolasjonsmaterialet og spesielt strålingen.
  • En høyere isolasjonsdensitet øker konveksjonen gjennom fibrene, men ikke spesielt mye.

Varmekonduktiviteten
  • Varmekonduktiviteten øker når middeltemperaturen forhøyes.
  • For høyere middeltemperatur øker den optimale isolasjonsdensiteten. 
     

Alle bygningsmateraler har en individuell varmekonduktivitetsverdi som angis i W/mK. Jo lavere varmekonduktivitetsverdi et materiale har, desto bedre isoleringsevne har det. 

Materiale Varmekonduktivitet, W/mK
Kobber
Aluminium
Stål
Vann
Tre
Steinull
Luft
401
237
60.5
0.613
0.04–0.4
0.036
0.0263
Tabell: Varmekonduktivitet for utvalgte materialer ved romtemperatur


 Varmekonduktiviteten Varmekonduktiviteten eller lambdaverdien (λ) er varmemengden som passerer per time under stabile forhold gjennom et 1 m tykt materiale med en flate på 1 m2 når det er en temperaturforskjell på 1 °C mellom disse motstående flatene. 


Et materiales varmekonduktivitet beregnes ifølge EN-standarder. Den er det absolutt viktigste aspektet ved et isolasjonsmateriale. Steinullisolasjon består av opptil 95–98 % stillestående luft, noe som gir den utmerkede isoleringsegenskaper. Lambdaverdien for byggisoleringsprodukter angis slik at 90 % av lambdamålene ligger innenfor 90 % av angitt verdi – dvs. "Lambda 90/90". Lambdaverdien for alle varmeisolasjonsprodukter som er produsert i samsvar med europeiske standarder, testes og angis ifølge samme metode.

Et materiales varmemotstand (R) og en huskonstruksjons varmegjennomgangskoeffisient (U) kan beregnes ved hjelp av materialets tykkelser og varmekonduktivitetsverdier.

Varmemotstand (R-verdi)

Et materiales varmemotstand beregnes gjennom å dele tykkelsen (d) uttrykt i meter med varmekonduktiviteten (λ) uttrykt i W/mK:

Thermal resistance R-value

Varmemotstand betegnes som m2 K/W. Jo høyere verdier, desto mer effektivt er materialets isoleringsevne. Varmemotstanden varierer avhengig av materialtype, densitet og porestruktur, fuktinnhold og temperaturforskjell.
 

Overflatemotstand

Overflatemotstand er et mål på materialoverflatens naturlige motstand mot strømninger og avhenger ikke av materialets fysiske dimensjoner. Motstanden reduseres hvis det finnes et tynt sjikt med forholdsvis stillestående luft på materialets overflate. Dette gir motstand mot varmestrømmen og fører til temperaturfall over hele luftspalten. Overflatetemperaturen varierer avhengig av hvordan varmen overføres.

  • Rse = luftmotstand for utsidens overflate (bevegelig luft)
  • Rse = luftmotstand for innsidens overflate (stillestående luft)

For å beregne den totale R-verdien til en komponent som består av flere ulike materialer, må man begynne med å beregne R-verdiene for hver enkelt komponent, medregnet innsidens og utsidens overflate.

  • Rtotal = Rse + R1 + R2 + R3 + Rsi

Varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi)

Varmegjennomgangskoeffisienten (U) angir evnen til et element i en konstruksjon, med en gitt materialtykkelse, luftspalter osv., til å overføre varme under stabile forhold.

Dette er et mål på varmemengden som passerer per time gjennom en overflate på 1 m2 når det er en temperaturforskjell på 1 °C i forhold til konstruksjonens omgivelser.

Denne verdien oppnås som en resiprok verdi av alle varmemotstander (R) for de respektive komponentmaterialene og motstanden på innsidens og utsidens overflate:

U-verdiene for en konstruksjon fastsettes mot den ønskede energiytelsesklassen eller det laveste som kreves ifølge lokale byggeforskrifter.


Thermal transmittance value


Den betegnes som W / m2

For bygningssystemer med stendere skjer en stor del av varmetapet via varmekonduktivitet gjennom stenderne, som har lavere varmemotstand enn isolasjonen (kuldebroer).

Konstruksjonens varmemotstand kan forbedres gjennom å redusere effekten av kuldebroer gjennom stenderne. U-verdien behøver ikke korrigeres hvis:
  • Veggen festes over en tom overflate
  • Veggen festes mellom en murplate og trestendere
  • Varmekonduktiviteten i festeinnretningen, eller deler av den, er lavere enn 1 W/(mK)

Värmegenomgångskoefficient u värde

Regn spesielt med effekten av kuldebroer i U-verdianalyser ettersom økt varmeisolering også øker den relative effekten av kuldebroer. Gjennom å optimalisere bygningselementenes dimensjoner og planlegge overgangene nøye oppnås en markant reduksjon av kuldebroer.

Evaluer og beregn også effekten av geometriske kuldebroer, for eksempel hjørner og vindusbrett, i konstruksjonsfasen. Gjennom å optimalisere de bærende stenderne kan man redusere antallet stenderkonstruksjoner og på den måten unngå effekten av kuldebroer.

Beregn U-verdien ifølge standarder (for eksempel EN ISO 6946 i EU). I standarden finnes følgende informasjon som påvirker beregningen av U-verdier:
  • Overflatemotstand (farge, vindhastighet, ikke-plane overflater)
  • Varmemotstand for ventilerte og uventilerte luftspalter (konveksjonseffekt)
  • Beregning av total varmemotstand for homogene, inhomogene (øvre Rmax- og laveste Rmin-grenseverdier for motstand) og avsmalnende sjikt
  • Korrigeringer (ΔU) → luftspalter ΔUg + mekaniske festeanordninger ΔUf + omvendte tak ΔU
Passivhus bygges med ulike konstruksjonssystemer. Det lave oppvarmingsbehovet betyr uansett at nivået på varmeisoleringen må være betydelig høyere enn normalt. Veiledende målverdier for den totale varmegjennomgangskoeffisienten og egenskapene til det ytre sjiktet angis nedenfor:
  • Yttervegg 0,07–0,1 W/m2K
  • Gulv 0,08–0,1 W/m2K
  • Tak 0,06-0,09 W/m2K
  • Vindu 0,7-0,9 W/m2K
  • Fast vindu 0,6-0,8 W/m2K
  • Ytterdør 0,4-0,7 W/m2K

Varmetap

Beregn varmetapet gjennom en gitt konstruksjon ved å multiplisere arealet med konstruksjonens U-verdi og deretter multiplisere den verdien med temperaturforskjellen (som vanligvis betegnes med den greske bokstaven Delta) mellom innsiden og utsiden.

Q = A*U*(Tinnside - Tutside)*h or Q = A*U*ΔT*h

Når en konstruksjon består av flere ulike materialer, f.eks. en vegg som består av vinduer og en dør, må varmetapet gjennom hver enkelt komponent beregnes separat. Så legger du sammen delenes varmetap for å komme frem til totalt varmetap.

Qvegg = Qstendere + Qvinduer + Qdør

Jo større temperaturforskjell, desto høyere differanse – drivkraften bak flyten av varme – og desto høyere risiko for varmetap.

I passivhus oppnås energibesparelser gjennom tykke varmeisolerende sjikt.
  • Veggkonstruksjonens tykkelse kan være 400–600 mm avhengig av konstruksjonsmetode og materiale.
  • I takkonstruksjoner, der det er noe enklere å isolere, kan isolasjonstykkelsen være opptil 700 mm.
  • Isolasjonstykkelsen i ventilerte gulv kan være 500 mm. I konstruksjoner som ligger mot grunnen, er frostbeskyttelse avgjørende for sikker varmeisolering av gulv. 

I Norge finnes erfaring med varmeisolering på 250–300 mm for gulv som ligger direkte på grunnen. Aktuelle frostbeskyttelsesanvisninger omfatter isolasjonstykkelser på opptil 200 mm. Risikoen for bakkefrost avhenger av byggestedet og grunnforholdene. Varmetapet til godt isolerte gulv er så lite at det ikke kan forhindre at bakken under husets såle fryser uten en jevn frostbeskyttelse i utvendige grunnkonstruksjoner.

For å forhindre at grunnen fryser, kreves ofte frostisolasjon i grunnen og varmetap fra gulvet som ligger mot grunnen. Varmeisoleringen i gulvet i et passivhus er så effektiv at varmetapet i gulvet ikke er nok til å beskytte mot tele. Telerisikoen på byggestedet må identifiseres ved at det tas grunnprøver. Deretter må frostisoleringen av grunnen tilpasses i forhold til risikoene.

Varmetap på grunn av setninger i løsull

Varmeisolering med løsull er et in-situ-produkt basert på granulert mineralull som sprøytes inn i et loftsrom med en blåseinnretning. Sprøytet isolasjon kan også brukes til å isolere vegger.

Sprøytet isolasjon har en tendens til å få setningsskader over tid. Av stabilitetshensyn må den langsiktige setningen ikke overstige konstruksjonsverdiene. Setning avhenger av både vibrasjoner og variasjoner i temperatur og fuktighet mellom årstidene.
På skissen nedenfor kan du se hva setninger i isolasjonen innebærer i praksis. Setninger kan forårsake spalter og hulrom i isolasjonen i loftsrom slik at kald luft trenger inn i konstruksjonen og kondensrisikoen øker.

Varmetap

Lang erfaring har vist at setninger i PAROC steinull på loftsbjelkelag er ca. 2–3 %. Dette innebærer at steinullisolasjon ikke utgjør noen risiko for loftsrom med hensyn til setninger. Paroc installerer alltid et isolasjonslag som er 5 % tykkere enn nødvendig. 

b. Lufttetthet

Luftbevegelsene i en klimaskjerm forårsakes av temperatur- og trykkforskjeller mellom utsiden og innsiden. Dette forårsakes av følgende effekter: 
Lufttetthet

1. Vindeffekten  Vindtrykk forårsaker luftlekkasje. Kald luft presses gjennom sprekker på vindsiden, og varm luft presses ut gjennom mesteparten av den øvrige konstruksjonen.
2. Skorsteinseffekten Huset fungerer som en skorstein, varm luft stiger og kan forsvinne ut gjennom åpninger i husets øvrige deler. Kald luft dras inn rundt gulv og gulvlister for å erstatte den varme luften.
3. Ventilasjonseffekten Mekaniske og passive ventilasjonssystemer bytter med hensikt ut inneluft med "friskere" uteluft. Trykksatte systemer blåser luft inn i huset. Trykkløse systemer blåser ut luft, og balanserte systemer tar inn like mye luft som de presser ut.

Å kontrollere luftbevegelsene gjennom husets klimaskjerm er viktig for å redusere varmetapet og forhindre fuktdannelse. Utlekket luft transporterer både varme og fukt (i form av vanndamp) til utsiden. Vanndamp (som transporteres med luften) kan kondensere i klimaskjermen og er en av hovedårsakene til konstruksjonsfeil i hus.

Lufttettheten i klimaskjermen til et hus kan måles i samsvar med standardtrykktesten, gjennom å utsette huset for 50 Pa overtrykk og vurdere husets luftutskiftingshastighet. Luftlekkasjeverdien i et hus bør ikke overstige 1 per time. Nedenfor finner du noen typiske luftlekkasjeverdier for ulike hus:
  • Eldre bygning = 2 – 3 l/s m2
  • Standardhus = 0,8 – 1 l/s m2
  • Energiklokt hus = 0,5 l/s m2
  • Passivhus = 0,3 l/s m2

Energy consumption

 
Kravnivået for lufttetthet er betydelig strengere, og verdien som kreves for et passivhus (< 0,3 l/s m2) begynner å bli standard. Lufttetningen må planlegges på en måte som gir ubrutt installasjon for hele ytterskallet. 

Lufttetthet   
  • En luft-/dampsperre forhindrer at luft-/vanndamp trenger gjennom klimaskjermen. Plasser alltid sperren på den varme siden av klimaskjermen.
  • En vind-/værbeskyttelse på utsiden av klimaskjermen forhindrer at vind blåser gjennom isolasjonen, og beskytter klimaskjermen mot regn og snø. 

 

Luft-/dampsperre

En dampsperre plasseres bak den indre veggplaten. Beskytt dampsperren med et 50-70 mm tykt installasjonslag direkte innenfor den indre veggplaten. Dampsperren forhindrer at luft og fukt beveger seg i konstruksjonen. Det er viktig å sikre at dampsperren er ubrutt og tett rundt alle eventuelle hindringer.

Luft-/dampsperrematerialets luftgjennomtrengelighet bør være < 3 x 10-6 m3 / m2 s Pa. Hvis det brukes plastfolie, må skjøter overlappes tilstrekkelig og arbeidsrekkefølgen planlegges riktig slik at overlappingen fortsetter forbi eventuelle hindringer i form av for eksempel skillevegger. Plasser overlappingen mellom to faste overflater som fungerer som trykkovergang.

Plasser damp- og luftsperren innsenket fra innsidens overflate slik at det er plass til å installere strømledninger.

Unngå gjennomføringer i lufttetningen. Hvis dette ikke er mulig, skal gjennomføringer gjennom massive konstruksjoner tettes med tetningsringer og en krage eller flens plasseres der gjennomføringen passerer folie.

 

Vindsperre

 

En vindsperre plasseres bak fasaden. Vindsperren er nødvendig fordi fasaden i mange tilfeller ikke er lufttett. Bruk vindsperre for å forhindre at vinden blåser gjennom eller rundt isolasjonen. Sørg for at vindsperren ikke fungerer som en fuktsperre som stenger fukt inne i klimaskjermen. Vindsperren skal være vindtett, men vanndamp skal kunne passere gjennom den. Vindsperrens motstand mot vanndamp skal være fem ganger mindre enn luft-/dampsperrens motstand.

Vindsperrekravene for energigjerrige hus er de samme som for standardhus. En god vindsperre har avgjørende betydning for hvor energigjerrig et hus er. Kontroller lokale byggekrav for maksimal luftgjennomtrengelighet, medregnet alle skjøter. I Finland er for eksempel maksimal luftgjennomtrengelighet for en vindsperre < 10 x 10-6 m3 / m2 s Pa
 

Standard hus
(anbefalte verdier)
  Lavenergihus
(anbefalte verdier) 
  Paroc Passivhus konsept 
(anbefalte verdier)
 
 U-verdi, W/m2K Isolasjonstykkelse   U-verdi, W/m2K Isolasjonstykkelse  U- verdi, W/m2K Isolasjonstykkelse
 Takisolering
 0.15 260 - 310 mm   0.08 - 0.12 300 - 400 mm   0.06 - 0.09  > 450 mm
 Yttervegg
 0.24 150 - 175 mm  0.13 - 0.15  230 - 300 mm  0.07 - 0.1  > 300 mm 
 Gulv
 0.2  100 - 150 mm 0.13 - 0.17 150 - 250 mm  0.08 - 0.1  > 300 mm 
 Vinduer
 1.4   1.0 - 1.3    0.7 - 0.9   
 Monterte vinduer
        0.6 - 0.8   
 Dører
 1.4   0.9 - 1.2    0.4 - 0.7   
 Lufttetthet
 < 4   < 1    < 0,6   
 Årlig varmegjenvinningsgrad i ventilasjonen
 30 %   > 60%    > 75%   

Effekten av steinullisolasjonens densitet på luftgjennomtrengeligheten

Mineralullens isoleringsevne skyldes stillestående luft mellom fibrene. Luftbevegelse i isolasjonslaget reduserer isoleringsevnen. Økt isolasjonsdensitet reduserer mengden luftbevegelser og forbedrer isoleringsevnen. Jo lavere densitet, desto bedre vindsperre kreves.

Effekten av steinullisolasjonens densitet på luftgjennomtrengeligheten

 

c. Fukt

Når man skal bygge bærekraftige hus i nordlig klima, er det viktig å kontrollere fukten i alle disse formene: fast, flytende og i gassform.

Fukt   

Fukten trenger inn i og forsvinner fra en bygning gjennom fire grunnmekanismer:

  • Inntrenging av regn (vindsperre)
  • Luftlekkasje (luftsperre)
  • Diffusjon
  • Fukt fra bakken
Vanndamp kommer inn i inneluften gjennom dagligdagse aktiviteter (se tabellen nedenfor). Mengden vann generert av vanlige husholdningsoppgaver kan være ganske stor. 

Kilde til vanndamp (gjennomsnittlig hus/dag) 
Omtrentlig mengde generert vann (liter/dag) 
 4/5 personer som sover:  1,5
 2 aktive personer:  1,6
 Vask og tørking av klær  5,5
 Matlaging  3
 Dusjing  0,5

Relativ luftfuktighet

Luften kan ha ulike fuktighetsmengder avhengig av lufttemperaturen. Faktisk damptrykk er et mål på mengden vanndamp i et visst luftvolum og øker når mengden vanndamp øker.

Luft som oppnår metningsdamptrykket, er i likevekt med en plan vannflate. Dette innebærer at et like stort antall vannmolekyler fordamper fra vannflaten til luften som antallet vannmolekyler som kondenseres fra luften tilbake til vannet.

Mengden vanndamp i luften er ofte mindre enn det som kreves for å mette luften. Relativ luftfuktighet er prosenten av metningsfuktighet, som vanligvis beregnes i forhold til metningsdampinnholdet. 
 

Relativ fuktighet

 

Relativ fukthalt

 

Den vanligste enheten for dampinnhold er g/m3

Hvis det faktiske dampinnholdet er 10 g/m3 ved 20 °C sammenlignet med et metningsdampinnhold ved samme temperatur på 17,3 g/m3, er den relative luftfuktigheten: 

Relativ fuktighet

 

Fukt  Relativ luftfuktighet (RH 40 %) betyr at 40 % av maksimal mengde fuktighet finnes i luften ved en viss temperatur.

 

Duggpunkt

Duggpunktet er temperaturen der vanndamp forvandles til flytende vann. Dette avhenger av både temperaturen og mengden fuktighet i luften.

Hvis vi har et duggpunkt på 10 ⁰C, kommer vann til å dannes på alle overflater i rommet som når denne temperaturen. For å forhindre kondensering kan man enten forhøye overflatetemperaturen eller senke den relative luftfuktigheten.

Vanndamp kondenseres bare til en annen overflate hvis overflaten er kaldere enn duggpunkttemperaturen, eller om vanndampens likevektnivå i luften overskrides.

Den enkleste måten å unngå skader fra vanndamp og fukt på er å redusere mengden som genereres.

Diffusjon

Diffusjon oppstår ved ulike damptrykk som er et resultat av forskjeller i dampinnholdet mellom to steder. I oppvarmingssesongen transporterer denne fuktstrømmen vanndamp gjennom klimaskjermen, der dampen kan kondensere på kalde overflater. Dampsperrer brukes på innsiden av klimaskjermen for å forhindre fukttransport.

Vanndamp kan til en viss grad passere gjennom alle materialer. Kondensering skjer som regel ikke så lenge to tredeler av veggens isoleringsverdi finnes utenfor dampsperren. I de nordligste regionene kan imidlertid en isoleringsverdi på opptil 80 % være nødvendig utenfor dampsperren.

Kapillarfukt

Kapillarkraft er en væskes evne til å strømme på trange steder uten hjelp av, eller i motsatt retning av, ytre krefter som for eksempel tyngdekraft. Dette fenomenet forekommer for eksempel i bakken.  

Kappilarfukt  På samme måte som vann transporteres mot tyngdekraften og oppover gjennom et rør, transporteres vann oppover gjennom porer i bakken eller området rundt jordpartikler. Nivået vannet stiger til, avhenger av porestørrelsen. 

 

Vanlige områder med kapillarstigning er fra fundamentet og oppover i veggene samt kapillarsuging av vann bak et panel. Kapillarkraften kan reguleres gjennom å tette porene eller lage meget store porer. Steinull uten hygroskopiske egenskaper fungerer også som kapillarbrems mellom bakken og husets såle.

 

Konstruksjonstips for bygging av fuktsikre klimaskjermer

  • Oppnå likevekt mellom fukting, tørking og lagring

Praktiske regler

  • Utarbeid en kontinuerlig plan for regnkontroll, medregnet alle nødvendige detaljer
  • Bruk ubrutte luft-/dampsperrer
  • Bruk isolering for å forhindre kondensproblemer
  • La innebygd og utilsiktet fukt tørke – se opp for tørkebremser

Ta også hensyn til tørkeevnen i konstruksjonsdelene. I utformingen må fukt i konstruksjonen også gis en måte å tørke på. En bygning må beskyttes mot fukt ved at det lages drenering for overflatevann og kapillarbremser for å holde sålen tørr. Når konstruksjonsdetaljene utarbeides, må det tas høyde for kraftige regnskyll, for eksempel med en skjøt for vindusbrettene.

d. Vinduer

Vinduene er blant de delene av klimaskjermen som har den høyeste varmegjennomgangskoeffisienten. Ta derfor hensyn till vinduenes egenskaper, størrelse og retning når du konstruerer en bygning. Vinduer legger beslag på og slipper fra seg varme på følgende måter: ved direkte varmekonduktivitet gjennom glasset og karmen, ved varmestråling inn i huset fra solen og ut fra huset fra romtempererte gjenstander samt gjennom luftlekkasje gjennom og rundt dem.

Den totale varmegjennomgangskoeffisienten, U-verdien (W/m²K), brukes for å fastslå hvor raskt et vindu leder varmestrømmer som ikke kommer fra solen. U-verdiene som fastsettes gjennom europeiske standarder, representerer hele vinduets ytelse, medregnet karm og avstandsmateriale. Jo lavere U-verdi, desto mer energieffektivt vindu.

Vindusoverflaten er vanligvis 15–20 % av gulvoverflaten. Selv om vinduene har et bra lavenerginivå (U-verdi < 0,8 W/m2K), må de ikke være for høye. Ikke engang et godt vindu kan forhindre følelsen av trekk som forårsakes av høye vinduer. For at det skal oppnås en behagelig innetemperatur, bør vinduene ikke være mer enn 1,8 meter høye. I kaldt klima bør det ikke være vinduer på bakkenivå, dette for å sikre beboelighet og lufttette konstruksjonsdetaljer.

Luftlekkasje, hvor raskt luft trenger inn gjennom vinduskarmene når det finnes en bestemt trykkforskjell over vinduet, påvirkes av skjøtutformingen mellom vinduets ulike deler.

Total solenergioverføring, g-verdi, er den delen av solstrålingen som slippes direkte inn gjennom et vindu og/eller absorberes og deretter slippes ut som varme i huset. Jo lavere g-verdi, desto mindre solvarme slippes gjennom, og desto større avskjermingsevne. Et vindu med høy g-verdi tar mer effektivt opp solvarmetilførselen om vinteren. Et vindu med lav g-verdi reduserer kjølebehovet mer effektivt om sommeren gjennom å blokkere varmetilførselen fra solen. Hvor høy/lav g-verdi et vindu har, avhenger derfor av klima, retning og utvendig avskjerming.

Selektivt belegg er et gjennomskinnelig metall- eller metalloksidsjikt som slipper gjennom og reflekterer ulike strålingsfrekvenser på ulike måter. Selektivt belegg reduserer strålingsgraden gjennom vinduet og forbedrer vinduets varmeytelse.

Et gassfyll som ikke er luft (argon, krypton og xenon) kan brukes for å forbedre et vindus energiytelse. Avstandsmateriale er også viktig.

At fukt utenfra kondenserer på den utvendige overflaten til et vindu med høy kvalitet er et nytt fenomen. Kondens forårsakes av at temperaturen på den utvendige flaten synker under uteluftens duggpunkt. Temperatursenkningen skyldes strålingsutbytte mot klar himmel. Det samme skjer også med standardvinduer, men kompenseres av varmelekkasje.

Solbeskyttelsesvinduer reduserer solens varmebidrag med opptil 60 %. Avskjerming reduserer dessuten mengden kondensert fukt på vinduenes utvendige overflate i skyfrie netter. Kondens forårsakes av at vindusoverflaten kjøles ned på grunn av varmestråling. Kondens er derfor et tegn på at vinduet har gode varmeegenskaper.